Sorenskriverembetet i Nedenes ble opprettet i 1711. Fram til 1838 holdt sorenskriveren til i Skrivergården i Kolbjørnsvik. Etter sorenskriver Andreas F. Finnes død i 1838, flyttet sorenskrivertjenesten ut av bygningen. Sorenskriverembetet var en viktig institusjon. Den som innehadde embetet, skulle være vederheftig og uberyktet. Han skulle bo i sitt eget embetsdistrikt der han hadde sitt eget embetsapparat. I følge en forordning av 1737 ble det krevd at sorenskriveren skulle ha juridisk embetseksamen. Sentrale arbeidsoppgaver var arveskifter, auksjonsforvaltning, tinglysinger og føring av pantebøker. Sorenskriveren var notarius publicus i sitt distrikt.
Fredensborg-forliset
I 1762 overtok Peder Brøndsdorph embetet etter sin far Peter Petersen Brøndsdorph. Peder hadde juridisk utdannelse og sikret seg tittelen Kanselliråd.
Peder Brøndsdorph tok opp sjøforklaring av besetningen på Fredensborg 3. desember 1768,- dagen etter forliset. Det fant sted i John Nielsens hus i Hastensund på Tromøy. Skipper på Fredensborg var kaptein Johan Frantzen Ferentz.
Svalesen skriver at Brøndsdorph, til tross for sin unge alder, ledet rettsprosedyrene med sikker og myndig hånd. I tillegg til kapteinen, ble mannskapet på 16 fremstilt for retten. De måtte alle avlegge ed og gi en sannferdig forklaring. Alle erklærte at forliset ikke skyltes feil fra kapteinen eller mannskapet på Fredensborg. Det ble rettet sterke anklager mot losen for dårlig utført tjeneste.
Også losen, Svend Jensen fra Sandøya, fikk sagt sin mening. Han la frem attest på at han var en habil los og en forsiktig sjømann.
Kapteinen protesterte på losens utsagn og holdt han ”virkelig ubegribelig skyldig” for forliset.
En uke senere er Brøndsdorph tilbake på Hastensund. Svalesen skriver at nå er det losens framtid og rykte som står på spill. Brøndsdorph finner saken så vanskelig at han henviser den til en faglig rett av sjøkyndige menn. Der ble losen frikjent, sikkert til kaptein Ferentz store ergrelse. Forliset blir beskrevet som ”en causal hendelse, der verken kan blive meere end en hendelse”.
Sorenskriveren innkasserte 23 riksdaler for oppdragene han hadde utført.
Kilde: Leif Svalesen: ”En sorenskriver fra Kolbjørnsvik” i Kolbjørnsvik 1711-2011. Hisøy Historielag 2011.