Omgangsskolesystemet i Austre Moland på 1700-tallet

Den første faste skolen i Austre Moland kom først i 1853. 3. september det året ble skolen åpnet i et leid rom i Brekka krets (i storstuen til Ole Torbjørnsen Brekka). Nytt skolehus for Brekka krets ble bygd i 1856. Den første læreren som ble ansatt, var seminaristen fra Holt, Ole Åsuldsen Noddeland. Nedenfor gjengis hovedtrekkene i skoleordningen under omgangsskolesystemet i Austre Moland på 1700-tallet. Fremstillingen bygger på bygdeboka for Austre Moland.

Reformasjonens betydning

Svært få på Agder kunne lese eller skrive da reformasjonen ble innført i 1537. Da fantes det hverken byer eller skoler på sørlandskysten.

Prestene og hans medhjelpere stod overfor en stor pedagogisk utfordring da det katolske livssynet skulle erstattes med luthersk lære. Degnen eller klokkeren fikk det praktiske ansvaret for å undervise de unge i kristendomskunnskap.  

Undervisningen for de unge skulle finne sted en gang i uken, gjerne i kirken på søndagen før gudstjeneste. Rent praktisk foregikk undervisningen på den måten at klokkeren leste opp fra katekismen. Ungdommene gjentok det de hørte, ord for ord og setning for setning.   

Presten hadde et tilsynsansvar og måtte prøve kunnskapene før ungdommen kunne få nattverd. Det bar preg av en overhøring, en slags konfirmasjon som markerte overgangen fra barn til voksen. De alle fleste klarte denne overgangen uten at de verken kunne lese eller skrive.

Men noen fikk skolegang. De nærmeste katedralskolene lå i Stavanger og Oslo.  Få sørlendinger drog dit. Noen valgte å dra til Danmark ettersom handelsforbindelse dit var så sterke.  

Noe undervisning ble også drevet i hjemmene, mest på prestegårdene og i embetsmannsgårdene. Der ble det ofte ansatt huslærere. For det meste var det embetsmennenes barn som fikk glede av denne tjenesten. 

Etter reformasjonen ble Bibelen utgitt på dansk i 1553 (Kristian 3.’s bibel). Den var ganske dyr og den ble ikke allemannseie. De fleste hadde for øvrig ikke leseferdigheter da.  

Det ble etter hvert utgitt salmebøker, prekensamlinger o.l. Dette stimulerte leselysten for noen.  

Folk flest lærte seg ikke lesekunsten før obligatorisk undervisning ble etablert. De som ikke kunne skrive, måtte av og til underskrive på dokumenter. De måtte da tegne buemerket sitt og forbokstavene i navnet. 

Konfirmasjonspåbudet

Ved Kristian 6.s forordning om å innføre konfirmasjonen i 1736, ble det påbudt å gi ungdom opplæring i kristendomskunnskap. De skulle også lære seg å lese.

Det ble bestemt at det skulle bygges faste skoler i tilknytning til hver kirke. I henhold til en forordning av 1741 ble dette kravet frafalt slik at soknene selv kunne bestemme hvordan skoleordningen skulle organiseres.

Ved forordningen av 1741 ble det bestemt at soknene skulle deles inn i ”cirkler”. I hver ”cirkel” skulle det ansettes en skoleholder.

Som skoleholder skulle en ta ungdom i soknet som hadde gode evner og godt vitnemål for å ha ført ”et ordentlig og sædeligt Levned”. Hvis de holdt skole i 7 år, ble de fritatt for militærtjeneste. For å bli godtatt som skoleholder måtte en gå gjennom en kunnskapsprøve hos prosten. Hvis han fant kandidaten dugende, skrev han ut et bestillingsbrev. Prosten søkte deretter militære styresmakter om at kandidaten skulle bli fritatt for militærtjeneste.  

Høsttinget i Neskilen

I november 1742 samlet det seg noen menn på høsttinget i Neskilen for å dele Holt prestegjeld i skolekretser, eller cirkler. De vedtok at det i hovedsoknet Holt skulle det være 3 skoleholdere – foruten den faste skolen som allerede var etablert ved Næs jernverk. I Moland skulle det være 2 skoleholdere, 3 i Dypvåg, 2 på Flosta og 5 på Tromøy. Til sammen ble det 15 skoleholdere.  

Lønnen for hver skoleholder skulle være 12 riksdaler i året. Utliknet på matrikkelskylden i hele prestegjeldet, 414 huder, ble det 36 skilling pr. hud. Det gjenstod 25 riksdaler som ble utliknet på strandsittere og husmenn. Foruten den faste lønnen, skulle læreren ha kost og losji på den gården han befant seg. Moland ble delt inn i to sirkler.  

I stedet for å dele sokna på tvers slik at det ble en østre og vestre del, delte de soknet på langs. Lærerne måtte vandre med bøkene sine fra gård til gård.  

Hos storbønder varte skolen 1-2 uker, hos småbønder, husmenn og arbeidere ned til ½ uke.

I 1805 fikk læreren påbud om å skrive i en protokoll hvem han holdt skole hos og hvor lenge han holdt skole. Weierholt gjengir en protokollside fra skoleholderen Ole Sørensen Lillestølen (1791-1861). Den viser at det til sammen er avholdt undervisning i 8 uker og 3 dager.  

Hos 5 bønder ble det undervist i 1 uke.  Hos de resterende 7 bøndene eller husmennene, ble det undervist i 3 dager.

Weierholt skriver at læreren ofte underviste barna i dagligstua mens kvinnene arbeidet i huset. I ovnskroken satt kanskje gamle bestefar eller bestemor. Kanskje satt mannen og lappet sko i det samme rommet. Når det ble middag, måtte de rydde unna for da skulle læreren spise sammen med husfolket. Barna fikk da frikvarter.

Skolefaga var ikke mange, det var lesing og litt skriving. De som hadde tungt for å lære, kom ikke stort lenger enn til å skrive navnet sitt.  

Skolen siktet først og fremst på å gi barna en god innføring i kristendomskunnskap. Til det benyttet en Luthers lille katekisme, Pontoppidans forklaring og bibelhistorier.

Ikke alle barna hadde bøker og noen kunne ikke lese stort. For at de også skulle komme med, drev de korlesing. Alle barna leste det samme stykket høyt.

Tilsyn

I en beretning fra sogneprest Lund i 1784 uttales det at det i Moland nå er 5 roder og 5 omgangsskolelærere. Lærerne velges ut av presten og prøves av prosten. Etter 7 år slettes de fra de militære rullene. Det er skole fra mikkelsdag til påske. Barna undervises i stavning, lesing i bok og utenat. Hvor det begjæres, undervises det i skrivning. 

Biskop Hagerup syntes ved sin første visitas at det stod nokså dårlig til med kunnskapen, men snart skulle det bli bedre, skriver Weierholt. I 1783 skriver biskop Hagerup:  ”Den til examen mødende ungdom var vel oplyst, og skolevæsenet er nu kommet i ordentlig gang og drift”. Og i 1787: ”…så god som på noget andet sted i provstiet.”

I 1818 ble det fastsatt at elevene utenom lesning og skrivning skulle lære de 4 regnearter.

Kristen Weierholt.  Austre Moland. Ei bygdebok. Tvedestrand 1959O.

A. Aalholm: ”Fra skolevesenets barndom” i Hisøy skoler, 1786-1954. Birger Dannevig. Arendal 1955.