Anne og Alet

Valget i Øyestad i 1967 skapte stor oppmerksomhet i media, - også nasjonalt. Bakgrunnen var spliden som hadde oppstått i Arbeiderpartiets lokallag i Øyestad. Sentralt i konflikten stod Arne Myrdal. Han har beskrevet opprøret i en av bygdebøkene sine. Det finnes også andre kilder til forståelse av stridighetene. På den bakgrunn kan en klare å beskrive hva hovedkonfliktene bestod i.

Nils Nersten (1882-1975) var han formann i Aust-Agder Bondeparti fra 1920-1927, fra 1921 til 1928 var han medlem av Bondepartiets landsstyre. Han representerte partiet på Stortinget i tre valgperioder (fra 1922 til 1936).

AT-leiren ble bygd av tyskerne i 1943. AT-guttene jobbet for det meste på Nedenes-saulene, eller de ble satt til å hjelpe bøndene. Sveit-føreren på Nedenes het Prøys Danielsen. Han var ikke medlem av NS, og han var godt likt av guttene i leiren.  

I følge den nye formannskapsloven av 1837 skulle det avholdes valg på formannskap og representantskap. Det var direkte valg på formenn og representantskapsmedlemmer. De ble valgt for 4 år, men slik at halvparten skulle gå ut hvert annet år. Det ble dermed avholdt valg annethvert år.

NS-myndighetene truet Knut Strandskogen med anmeldelse hvis han opptrådte som prest på bedehusene. Han svarte da følgende: «Anmeldt er jeg jo blitt flere ganger, etter som jeg har hørt, men jeg går frimodig og taler Guds ord på bedehuset, og tar så meget av ritualet som jeg finner beleilig».  

Det var populært å være arrestforvalter ved Haugerød fengsel i Øyestad i gammel tid. Stillingen gav status, og hele 50 riksdaler i årslønn. Slik lønn var til å leve av, selv om forvalteren da måtte holde ”Lys og Brænde” til fengselet. Men ansvaret for fangene kunne være tungt å bære. Dette fikk forvalterne føle på kroppen hver gang en fange rømte.