Angivelig fikk Anne et pulver av denne kvinnen som aldri senere er blitt identifisert. 28. juni 1762 blandet Anne dette pulveret i maten til Guri. Noen dager senere, 2. juli, døde hun.
Anne reiste da hjem til foreldrene sine. Hun klarte ikke å holde på hemmeligheten og fortalte det til sin søster Alet og til kusinen Berthe Olsdatter.
I 1767 kom Alet i tjeneste hos en gammel enke, Gunhild Karlsdatter på Vædingplassen. Alet ville prøve fluegiftens drepende virkning på sin snille matmor. I november blandet Alet giften i maten til Gunhild. Etter flere dagers lidelse, døde hun.
Ved juletider i 1768 døde også Anne Jansdatter. Det er mulig at det var hun som anskaffet giften. Hun kunne være et farlig vitne for søstrene.
I 1769 dro Anne til Arendal og tok tjeneste hos Morten Mauritzen. Alet tjente nå på bygda, men i april dro hun tilbake til pleieforeldrene, Karen Jonsdatter og Alf Aanonsen.
Alet var nå 30 år og skulle visstnok være lei av å leve i sølibat. Pleiefaren Alf var en snill og saktmodig mann. Alet tenkte at hvis pleiemoren døde, ville han sikkert gifte seg med henne. Hun bestemte seg derfor for å gi gift til pleiemoren.
Hun ba kusinen, Berthe, om å kjøpe giften på Arendals apotek. Hun fortalte Berthe hva giften skulle brukes til. Ni dager etter at pleiemoren fikk fluegiften, døde hun.
Nå begynte ryktene å gå om at det hadde foregått et giftmord. Alet ble utpekt som morder og pleiefaren Alf kunne være medskyldig.
Fengslingen og dommen
7. august 1769 ble Alet fengslet og innsatt i arresthuset på Haugerød. Noen dager senere ble også kusinen Berthe fengslet. Alet tilsto de to drapene hun hadde begått. Anne ble pågrepet 2. oktober 1769 og innrømmet at hun hadde drept Guri Hansdatter. Alle tre satt nå på fengslet på Haugerød.
2. desember ble dom avsagt: Alet ble dømt til å halshugges med øks. Hodet skulle settes på en stake og legemet begraves på retterstedet.Anne skulle henrettes med sverdet, og legeme og hode begraves anstendig i stillhet.
Berthe Olsdatter ble dømt til tukthus på livstid i Kristiania.
Dommen ble appellert. I 1771 falt høyesterettsdommen. Den var grusom:«Alet og Anne Kristofersdatter skal for egen del, og til skrekk og advarsel for andre likesinnede forbryterske mennesker klypes med glødende tenger av skarpretteren (bøddelen), først utenfor huset eller stedet hvor mordet ble begått, siden 3 ganger mellom gjerningsstedet og retterstedet, og til slutt på retterstedet. Deretter skal deres høyre hånd hugges av med øks, og siden hodet. Hodet og hånden skal festes på en stake. Hva angår Berthe Olsdatter skal tidligere dom stå ved makt.»
Det gikk svært galt
Slik er hendelsen av Anne referert: «Efterat den høire Haand var afhugget, førte Mestermanden endelig det Hug, der skulde bringe den Ulykkelige Døden. Men det blev dog ikke Dødshugget. Øxen traf hende ikke rigtigt, og man saa Pigen opløfte sit Legeme og gjøre nogle svage Bevægelser med den Haand hun endnu havde tilbage. Det andet Hug mislykkedes ligeledes. Først ved det tredie Hug faldt Hovedet, snarere afskaaret end afhugget. Menneskeslagteren havde Blodpletter i Ansigtet. Alet laa besvimet paa Skafottet.»
Kilder: Harald N. Thygesen: ”Anne og Alet, en kriminalitetshistorie fra Øyestad” i Hilsen fra Øyestad. 2006. Øyestad Historielag. Nr. 38//www.idi.ntnu.no/~anders/books/Anne_og_Alet/
Foto: Plakat for Stephan Hergels film om Anne og Alet