Til å hjelpe seg i styringen av tvillingrikene hadde kongen en rekke rådgivere og embetsmenn som alle var utnevnt av ham til å styre på hans vegne. En del av disse tilhørte hoffet og sentraladministrasjonen i København; de øvrige hadde blitt plassert av kongen i ulike deler av riket for å styre der på vegne av ham.
Slik var det også i arendalsdistriktet. En kongelig utnevnt byfogd var satt til å styre den nye kjøpstaden, mens fogden og sorenskriveren i Nedenes, også de utnevnt av kongen, var satt til å styre i landsognene som omkranset Arendal. Den administrative og politiske styringen var imidlertid ikke forbeholdt embetsmennene. Som vi har sett, ble innbyggerne i Arendal og Risør tatt med på råd i arbeidet med å gi de to kjøpstedene endelige kjøpstadprivilegier. Som nye kjøpsteder skulle de ha et visst indre selvstyre, med egne styringsorganer og ulike borgerombud. Det innebar at borgerskapet ble trukket inn i bystyringen.
Det har lenge vært vanlig å skille mellom styringen av byene og landsbygda. I kjøpstedene hadde både embetsmenn og borgere administrative stillinger, og styringsansvaret var slik sett kjennetegnet av et felles embets- og borgerstyre. Bygdene var derimot under embetsmennenes administrative kontroll. Men som vi skal se, ble imidlertid deler av befolkningen i landsognene rundt Arendal trukket inn i styre og stell på 1700-tallet. Det er her, i måten arendalsdistriktet ble styrt under eneveldet på 1700-tallet, at vi finner kimen til det kommunale selvstyret som kom med formannskapslovene i 1837. Størst selvstyre i arendalsdistriktet på 1700-tallet hadde den nye kjøpstaden, der byfogden og trelastpatrisiatet stod i spissen for et stadig mer sammensatt styre av ulike administrative og politiske organer og borgerombud. Vi begynner derfor med hvordan byen Arendal ble styrt på 1700-tallet. Les mer i Håkon Haugland: I sjøfartens tid. Arendal 1723-1900 (Cappelen Damm 2020).
Illustrasjon: Segl fra byfogd Nicolai Henrik Jæger, byfogd i Arendal fra 1816 til 1846. Foto Hannele Fors, AAMA - Kuben