Det ene ligger på Kuben og er datert 1755, det andre ligger i Riksarkivet og er datert 1757. Begge viser Arendal sett fra Hisøy og med Kolbjørnsvik i forgrunnen. Prospektene er malt med forskjellige perspektiver. Mens prospektet på Kuben ser ut til å være malt fra en av heiene i bakkant av Kolbjørnsvik, er prospektet i Riksarkivet malt i fugleperspektiv, noe som gjør at vi ser mer av bebyggelsen i byen og i Kolbjørnsvik. De to prospektene er verdifulle kilder til hvordan byen kan ha sett så ut på midten av 1700-tallet, og de viser oss hvor forskjellig 1700-tallets Arendal var fra den byen vi kjenner i dag.
Neuwerth viser oss en by som dels ligger på tre øyer og dels på fastlandet. Det heter seg at Arendal vokste frem på sju holmer. Nå er det ikke sikkert at det skal forstås bokstavelig, selv om Christian Poppe har vist at Arendal faktisk kan ha vokst frem på sju eller åtte holmer. Viktigere var nok assosiasjonene det skapte. Jerusalem og Roma, de to viktigste byene i den vestlige kristenheten, skal ha vokst frem på sju høyder. Vi finner igjen tallet i en eller annen form i mange europeiske byer fra middelalderen og tidlig moderne tid. Tallet ble nok mest brukt for å la seg assosiere med Jerusalem og Roma, og vi kan tenke oss at det også var tilfellet i Arendal. Ved at byens opprinnelse ble lagt til sju holmer, ble Arendal, som hadde en forholdsvis kort historie som by, knyttet til eldre og mer fornemme byer.
Les mer i Håkon Haugland: I sjøfartens tid. Arendal 1723-1900 (Cappelen Damm 2020).
Illustrasjonen viser vippebroen mellom bydelen Stranden og Friholmen slik tollbetjenten Bernt Martinius Grønvold malte den rundt 1840. Det lyserøde huset til venstre er Hans Herlofsens hus (Uglands hus), og i bakgrunnen ses bebyggelsen i Bendiksklev.
Foto: Hannele Fors, AAMA – KUBEN