Erstatning til Kristiansand i over 100 år
Stattholderen anbefalte at ladestedene ble skilt ut som egen felleskommune. Skippere og borgere skulle fortsatt få bo i Arendal og Risør, og alle nykomlinger som kvalifiserte seg til borgerskap, kunne få etablere seg i ladestedene. Imidlertid mente han at Kristiansand måtte få en erstatning. Byen var for svak til å klare seg uten hjelp fra ladestedene.
Stattholderen mente at Arendal og Risør skulle utrede 1000 rd. i året til Kristiansand. Alle punktene i betenkningen fra Wibe ble tatt til følge av kongen. Kongebrevet av 7. mai 1723 slo fast at Arendal og Risør skulle få kjøpstadstatus og dele byfogd. Det het at «Arendal og Øster-Risør blir heretter fra Christiansand aldeles separert». Begrunnelsen var blant annet at myndighetene hadde innsett at prosessene mellom Kristiansand og de to ladestedene hadde «forårsaket innvånerne store omkostninger og pengespille». Hvis det fortsatte, ville det føre til borgerskapets totale ruin og et uavlatelig hat mellom innbyggerne. Det var en hake ved kongebrevet. Fram til 1842 måtte Arendal og Risør gå sammen om å betale 1000 rd. i året til Kristiansand for friheten.
Les mer i Eirin Holberg og Knut Dørum: Arendal før kjøpstaden. Fram til 1723 (Cappelen Damm, 2018).
Illustrasjon: Maleri av Ditlev Vibe. Maleri av H. V. Westergaard frå 1700. Foto Oslo Museum