Det lille ladestedet hadde lenge dårlige odds mot den mektige kjøpstaden Kristiansand. I flere tiår fikk Kristiansand støtte fra konge og sentraladministrasjon i København i kravet om at kjøpmenn i Arendal, liksom i Risør og andre ladesteder, skulle flytte til Kristiansand. Det toppet seg i 1680-årene da kongen flere ganger bestemte at borgerne i ladestedene skulle flytte til kjøpstaden. Og ikke bare det. Husene i ladestedene skulle rives, og med det ville disse småbyene forsvinne helt. Men støtten til Kristiansand var ikke konsekvent. Kongen greide ikke å bestemme seg helt for hva han skulle gjøre med ladestedene. På den ene siden var det jo greit å få samlet mest mulig handel i kjøpstedene. Det ga større mulighet til effektivt å kunne kreve inn toll og avgifter av handel. Det ville gi den nødvendige konsentrasjonen av kapital, som ville gjøre handelshus bærekraftige og konkurransedyktige. På den andre siden innebar ladestedene økt vekst for handel og skipsfart, som igjen betydde økte inntekter for staten. Sammen greide borgerne i Arendal og Risør gjennom god politisk lobbyvirksomhet overfor høyere administrasjon i Norge og sentraladministrasjonen i København, og gjennom å bruke dyktige advokater i retten, å vinne kampen mot Kristiansand. I 1723 nådde Arendal og Risør målet om å få status som kjøpsteder, i stedet for å bli utradert som småbyer. Les mer i Eirin Holberg og Knut Dørum: Arendal før kjøpstaden. Fram til 1723 (Cappelen Damm, 2018).
Foto: Risør i 1739. Riksarkivet