Her ved Sørlandets kyst, lunt ved fjeldenes bryst,
hvor hver holme tar av for det frådende hav,
skjøt langs strendene frem disse mange små hjem,
der ble Arendals by, som av sjøen fikk ry.
Midt i mai kommer hit liten terne så hvit,
da er sommer på sjø, da blir liv på hver ø.
Da er Tromøen skjønn, med sin løvskog så grønn,
og de snehvite seil pryder Galtesunds speil.
Gå en sommerdag opp på den høyeste topp
du vil skue et syn over land, over bryn.
Du ser Tromø og His i den blålige dis,
du ser seilerens led inn til Arendals red.
Gid at Arendal må, gjennom slektene stå
som en pryd for vårt land her ved Sørlandets strand.
Og vi ønsker især, hvor i verden vi er,
at vår by blomstrer frem med de tusen små hjem.