Moland

Da Flostas innbyggere slo ring om Gisela Wilmers

Flosta Historielag har flere gripende beretninger om den jødiske kvinnen Gisela Wilmers (1867-1969) som flyktet til Norge i 1939 sammen med sin norske hushjelp, frk. Killengren. Gisela var da 71 år. De fant seg et bosted i Flosta og ble beskyttet under hele krigen av gode naboer. Gisela Wilmers ble oppsporet av tyskerne under krigen, men en NS-lege fra Arendal skulle spille en avgjørende rolle i Giselas liv.  

Ingeborg Tomine Tveite

Torjus A. Skjævestad tegner et spennende bilde av Ingeborg Tomine Tveite som hadde et langvarig virke som jordmor i Austre Moland.

Even Thorsen (1778-1867)

  ”Søe-defensjonen” (marinen) valgte 4 representanter til den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll i 1814. Even Thorsen fra Flosta ble valgt som den ene av to fra gruppen underoffiserer og matroser. Han var den eneste som underskrev med påholden penn. I følge Stein Ørnhøi var Even Thorsen en mektig personlighet med stor autoritet blant sine egne.

Vinteren 1942

Ole Gjermundsen har skrevet en beretning om vinteren 1942. Han gir et godt tidsbilde av hvordan folk flest hadde det i disse vanskelige vintermånedene.

Johannes Wilhelm Christian Dietrichson

Johannes Wilhelm Christian Dietrichson virket noen år som sogneprest i Austre Moland. Han kom raskt i konflikt med menigheten og lekmannsbevegelsen. Han var kritisk til vekkelsesbevegelsen og motstander av lekpredikanter. Det endte med at han måtte forlate stillingen. Han tiltrådte deretter som postmester i Porsgrunn.  

Omgangsskolesystemet i Austre Moland på 1700-tallet

Den første faste skolen i Austre Moland kom først i 1853. 3. september det året ble skolen åpnet i et leid rom i Brekka krets (i storstuen til Ole Torbjørnsen Brekka). Nytt skolehus for Brekka krets ble bygd i 1856. Den første læreren som ble ansatt, var seminaristen fra Holt, Ole Åsuldsen Noddeland. Nedenfor gjengis hovedtrekkene i skoleordningen under omgangsskolesystemet i Austre Moland på 1700-tallet. Fremstillingen bygger på bygdeboka for Austre Moland.

Når kom de første potetene til Agder?

Det har lenge vært påstått at de første potetene ble dyrket på Tromøy. Det er også de som hevder at det var i Moland det skjedde. De peker på presten Jens Boje .

En rørende historie fra krigens dager

Under krigen skulle all kontakt med fienden unngås. Barn ble fortalt av sine foreldre at de skulle holde seg unna tyskerne. I praksis var dette ikke alltid så lett. Øyvind Karlsen i Lindvika forteller denne historien:  

Kvinnestyrte rederier i Flosta

Margrete Tverdal var en 1700-tallskvinne som viste evne til økonomisk omstilling og selvstendig styring. I Arendal styrte Ellen Jacobsdatter byens mektigste handelshus. På Egeland jernverk drev Margrethe Thommesen både verket og gruvedriften rundt Neskilen fra 1725 til 1740.

Ordfører Nils Hjelmtveit

”Du skal få betenkingstid til i morgen, men svaret skal være ja”, var beskjeden fra statsminister Johan Nygaardsvold på telefonen fra Oslo da han i 1935 dannet regjering med Hjelmtveit som kirkeminister.